Til 1859 var Akerselva grense mellom byen og landet, mellom Christiania og Aker. Det året ble grensen skjøvet lenger østover på Akers bekostning, men det var bøndene i Aker glade for. Det var de som hadde ivret for byutvidelse for å slippe sosiale utgifter til den voksende befolkningen langs elva. I 1837 ble det kommunalt selvstyre i landet gjennom formannskapslovene. Da ble også Aker et selvstyrt herred med et formannskap valgt av innbyggere med stemmerett. De fleste var bønder, og ingen var kvinner. Aker trengte også et eget herredshus, og det ble det råd til etter 1850. Herredet valgte å reise sin administrasjonsbygning så nær bygrensen som mulig, for kontakten med byen og statsmyndighetene var viktig. Tomten fant de ved Nybrua fra 1827, som var blitt hovedinnfartsveien til byen og forbandt Trondhjemsveien med Storgata. Herredshuset på Trondheimsveien 3 var et samarbeidsprosjekt mellom Sparebanken og kommunen, og det sto ferdig i 1853. Sparebanken var byggherre, og kommunen leide lokaler for herredsstyret og kontorplass for ordfører, kasserer og andre tjenestemenn. De første årene lå herredshuset i Aker, men fra 1859, lå det i Christiania. Og der ble det liggende – og enda mer sentralt i byen etter nok en byutvidelse i 1878, helt til hele hele Aker ble en del av Oslo i 1948.