Vøiens Bomuldsspinderie ble startet i 1846 av grosserer Young og svogeren Knud Graah. En gammel sagbrukstomt ble kjøpt og et toetasjes spinneri ble bygd og utstyrt med spinnemaskiner drevet av et vannhjul levert av Akers Mekaniske Verksted. Spinneriet hadde 70-80 ansatte fra start, og midt på 1850-tallet hadde både arbeidsstokken og produksjonskapasiteten blitt doblet. Spinneriet brant ned i 1859, og en ny og større bygning tegnet av sivilingeniør Oluf Roll ble reist. Dette er den bakerste delen av bygningen vi kan se i dag, liggende nærmest Beierbrua. Fabrikken ble i 1872 utvidet med veveri. I 1890-årene ble nabofallet kjøpt, og fabrikken utvidet og modernisert med bl.a. elektrisk kraft. Selskapet skiftet navn til Knud Graah A/S i 1906. I 1913 ble det bygd en ny fabrikk på større areal ved siden av den gamle fabrikken på en etasje, med bedre lys- og luftforhold og større grad av automatisering. Etter dette hadde bedriften ca. 300 ansatte. I 1919 ble spinneriaktiviteten skilt ut i et eget selskap under det gamle navnet Vøyens Bomuldsspinderie, men spinneriet gikk dårlig og ble lagt ned i 1923. Graah fortsatte som veveri, som i 1946 gikk inn i det nye selskapet TEFAS sammen med bl.a. Hjula Veveri og flyttet til en ny fabrikk på Frysja. TEFAS gikk konkurs i 1955, og Knud Graah AS fortsatte noen år som grossist og forvalter av eiendommene ved Vøien. De eldste delene av fabrikken ble bevart og rehabilitert som restauranthus for den italienske restaurant"kongen" i Oslo, Gino Valente i 1980. Andre deler ble kontorer, blant annet for TV Norge, som også hadde TV-studioer her. Det hvite fabrikkanlegget fra 1913 med de karakteristiske shed-takene er også bevart, og brukes bl.a. til treningsstudio, grafisk produksjon og kontorer for bl.a. TV-produksjonsselskaper. Tomtene mellom de eldste anleggene ved fossen og anlegget fra 1913 ble utbygd med kontorbygg på 1980-tallet.