Oppe på vestre brink ligger en rad med fargerike trehus. Det er Maridalsveien 131-95, og følger vi rekka nedover, kommer vi til Griffenfeldts gate og Vøyenbrua. Rekken av gamle hus fortsetter på den andre siden av gata. Flertallet av disse husene er typiske eldre arbeiderboliger knyttet til Akerselva, oppført i første halvdel av 1800-tallet. Sagene fikk navn etter sagbrukene som lå ved alle fossene i elva, og her utnyttet også den tidlige industrien fossekraften.Lave trehus med bakhager og uthus forteller om en eldre boligkultur der næring og bolig ofte gikk i ett. En stor del av befolkningen hadde opprinnelig tilknytning til Aker eller «dalstroka innafor». Her i strøket kunne folk fortsette å drive håndverk, dyrke nyttevekster og holde husdyr, ved siden av lønnet arbeid ved elva. I 1859 kom en utvidelse av byens grenser, og forstaden Sagene ble innlemmet i Christiania kommune. I og med byutvidelsen ble murtvangen innført i dette området, det vil si at nye hus strengt tatt måtte oppføres i mur. Slik sett kan man relativt enkelt foreta en grovdatering; trehusene du ser er fra tida før 1859. Med mindre de er en del av byfornyelsen på 1980-tallet! Det var kanskje små og trange kår, men likevel menneskelige dimensjoner over det hele. På 1970-tallet var strøket dømt til «sanering», men takket være ildsjeler i velforeninger, Fortidsminneforeningen og Oslo Bys Vel fikk mange av husene stå som tidsvitner.