På sletten rett over Bjølsenfossen startet Kristiania Pressgjærfabrikk gjærproduksjon i 1883. Mer gjær og mel måtte til for å brødfø den sterkt økende befolkningen i Oslo. I 1918 ble gjarfabrikken slått sammen med flere konkurrenter og anlegget utvidet under navnet De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Navnet kan sees i dag i en flott smijernsport inn til det store boligfeltet som reiser seg der Iduns gjærfabrikk lå helt til 2007. Etter andre verdenskrig gjennomgikk gjærfabrikken på Sandaker store endringer. Først var det på tale om å flytte fabrikken ut av byen, men man valgte å bli værende. I årene 1953 til 1966 ble anlegget ombygd, noe som satte spor etter seg i bygningsmassen og i det tekniske utstyret for øvrig. Nytt og bedre produksjonsutstyr ble tatt i bruk, som de første gjærekarene i rustfritt stål. Nytt utstyr reduserte behovet for arbeidskraft, samtidig som produktiviteten pr. arbeider økte. Gjennom flere fusjoner ble gjærfabrikken innlemmet i Orkla i 1991, som en del av Idun Industri A/S. Orkla utviklet seg til å bli Norges største og etter hvert et av Nordens store industrikonglomerater. Da gjær fra 2005 mistet sin tollbeskyttelse besluttet Idun Industri A/S å avvikle den norske gjærproduksjonen. Orklas svenske datterselskap Jästbolaget ved Stockholm hadde nok kapasitet til å forsyne også det norske markedet med gjær. Avviklingen hadde også sammenheng med strengere krav til rensing av lukt. Iduns gjær er fortsatt til salgs i butikken og leveres til bakeriene. Men innholdet er fra en svensk gjærstamme - og smaker da brødet det samme som før?