Nydalen - fra bruksby på landet til Nydalsbyen

Nydalsbyen - boliger, hotell, T-bane, TV-studioer, teater, campus, kontorer, kafeer og restauranter. Langs dette stykket av Akerselva kan vi se store og typiske forandringer av byens industriområder fra industrialisering til avindustrialisering. Rundt 1850 vokste dette stille jordbruksområdet i Aker til et typisk brukssamfunn med store fabrikker omgitt av arbeiderboliger, skoler, forsamlingshus og et yrende foreningsliv. Hele dalen ble dekket av fabrikkbygninger med tusenvis av arbeidere som produserte myke tekstiler og hardt metall. Etter drøyt 100 år som sentralt industriområde begynte industrien å forsvinne. Nydalen ble gradvis tatt i bruk til nye behov i byen. Mange av de røde mursteinsbygningene er bevart mellom alle nybyggene som erstattet industrien.

Gullhaug Torg- start på Nydalenvandring

Med utgangspunkt i Gullhaug Bru og Gullhaug Torg skal vi utforske Nydalens historie. I Nydalen bor det i dag ca. 4000 mennesker og over 20 000 mennesker jobber, går på skole eller studerer her. Tidligere var dette et av byens største industriområder, med Christiania Spigerverk og tekstilfabrikken Nydalens Compagnie som de to dominerende virksomhetene.

Spigerverkets lager- og adjusteringshall

Christiania Spigerverk (I)

Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.

Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Spigerverket

Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå!

"Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå!" Dette var parolen rettet mot industriminister Finn Christensen og Statsminister Gro Harlem Brundtland da hundrevis av sinte og skuffede Spigerverksarbeidere samlet seg i "Spikersuppa" 23 mai 1989. Denne parken med fonteneanlegg mellom Stortinget og Nationathteateret har navn etter Christiania Spigerverk i 1953 hadde skjenket byen i stitt 100-årsjubileumsår. Nå skulle Stortingen beslutte en plan som innebar at Spigerverket i Oslo skulle legges ned.

Redskapsfabrikken

Redskapsfabrikken er den lave mursteinsbygningen midt i Nydalsbyen. Fiskars produserer fortsatt snøskuffer og spader her. Over den sørligste gavlen troner fortsatt en stor jernring med to store bokstaver: CS. Bygningen ble reist i mange etapper fra 1877. Spigerverket hadde ekspandert jevnt på østsiden av elva i over 20 år, og trengte nå et nytt fabrikkbygg. Her ble det samlet over 40 klippemaskiner for spiker som ble drevet av kraft fra elva. I 1912 startet Spigerverket egen produksjon av redskaper. En fabrikk lenger nede i elva, i gamle Bentsebrugs papirfabrikk, ble kjøpt og utstyr og folk flyttet til Nydalen. "Norges-spaden" ble et kjent varemerke. Etter hvert overtok redskapsproduksjonen hele bygningen mens spikerproduksjonen ble flyttet til stadig større og mer moderne lokaler.

Reidar Aulies Elvefantasi - kantinedekorasjon i Spigerverket

Inne i Redskapsfabrikken er det et bilde som heter ”Elvefantasi” fra 1944. Bildet er malt av Reidar Aulie, og beskrives som et ”eventyr fra Akerselvens Kværnsagn til Spigerverket”.

Bakke Mølle

Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både møller og tresliperi i Nydalen. Den omstridte predikanten og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et av sine fengselsopphold. (Det var ulovlig å drive forkynning utenfor kirkene.) Mølla skulle skaffe brød til byens mange fattige. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1941 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og rasjonaliseringskontor.

Christiania Spigerverk (II)

Da Spigerverket ble nedlagt i 1989 forstatte deler av virksomheten under nye selskaper. Sluttproduksjonen av spiker - klipping, galvanisering og pakking - fortsatte i et av Spigerverkets mindre lokaler i Nydalen. Det nye selskapet fikk bruke det godt innarbeidede Christiania Spigerverk som varemerke og firmanavn.

Spigerverkets 100-årsjubileum i 1953

Den 13. juni 1953 kunne Christiania Spigerverk feire sitt 100 års jubileum. Det ble feiret med film om Spigerverket på Colosseum kino. Deretter dro gjestene og de ansatte opp til Nydalen. Der var det dekket langbord for 1800 personer i trådtrekkeriets nye hall. (Hallen var 82 x 20 meter).

"Dampen" - kantine og fabrikkutsalg i Nydalen

Dette huset i Gjerdrums vei nr. 1 kalles for ”Dampen” og ble bygd i 1870 som spiselokale for funksjonærene på Nydalen Compagnie.

Nydalens Compagnie

En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.

Fargeriet ved Nydalens Compagnie

Øverst i Nydalen tett inntil dammen ligger et merkelig hus av murstein. Huset er lite, men har et høyt tårn. Huset ble bygd for å riomme fargeriet til tekstilfabrikken Nydalens Compagnie.

Arbeiderboliger i Nydalen

Nydalen Compagnie og Christiania Spigerverk skapte stor befolkningsvekst i Nydalen. Lange arbeidsdager og vanskelig transport gjorde det nødvendig å bo nær arbeidsplassen. Det ble bygd lave trehus øverst i Sandakerveien og Gjerdrums vei, og i Maridalsveien. De som fikk bygd hus hadde lett for å skaffe seg losjerende. Fabrikkene selv bygde hus rundt fabrikken der arbeiderne kunen få losji. Rundt fabrikkene ble det skapt et lokalsamfunn med tette bånd mellom de 2000 menneskene som bodde og jobbet i Nydalen.

Forenede Nagle & Skruefabrikk A/S

Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik.