Fra stålverk til ny bydel - fra Bikkjetorget til Gullhaug Torg
Jens Wangs portrett av Spigerverket i Nydalen i 1914.Når vi i dag står på Gullhaug Torg er vi i sentrum av det gamle Spigerverket som startet i 1853 og ble nedlagt i 1989. Den gang het plassen Bikkjetorget - kanskje fordi det var en vakthund her? Her sto nemlig vaktbua til Spigerverket, en lav murbygning med klokketårn midt på taket og vinduer hele veien rundt. Arbeidere og funksjonærer passerte vakta hver morgen og ettermiddag. Det var store porter inn til de ulike avdelingene - de store smelteverkshallene, valseverkene, redskapsfabrikken, spikerklipperiene.
De fleste av disse hallene er revet. Den gamle redskapsfabrikken er bevart. Riksteaterets Osloscene er i en av de nyere bygningene fra 1960-tallet. Når vi ser mot øst kan vi forestille oss de store smelteverkshallene: De nye kontorbyggene med TV2s studioer lengst oppe i rekka har omtrent samme beliggenhet, retning og høyde. Ser vi sørover nedover elva ser vi betongkonstruksjoner i elva som er rester etter galvaniserimgsbyggene som lå over elva. Disse ble revet for å åpne opp elva og gi plass til nybygg.
Liten spikersmie på landet - startet av Onsum
Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum
Det var industrigründer Oluf Onsum som startet Spigerverket i 1853, samme år som han også startet Kværner i Lodalen. I Nydalen kjøpte han den gamle Lillo Sag med fallrettigheter. Blant tekstilindustri og kornmøller startet produksjon av varmsmidd spiker. Råvaren var skrapjern som ble smidd og hamret i ovner og vannhammere.
Foto: CS/Norsk Teknisk Museum
År for år ekspanderte Spigerverket utover Nydalen med skrapstålsmelting, valsing og klipping av spiker og stift. Redskaper og jernbaneskinner kom også i produksjon. Fra 1920-årene ble det bygd et fullt jern- og stålverk med elektriske ovner. Nydalen ble et stort tungindustriområde bak høye gjerder, og Spigerverket ble et av Norges største industrikonsern.
På høyden hadde CS over 2200 mann i arbeid i stålverk, valseverk, trådtrekkeri, redskapsfabrikk og skrue- og naglefabrikk over et stort område, dessuten datterselskaper over hele landet.
Mot Bikkjetorget, Christiania Spigerverk i Nydalen, 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Stålverksgata i Nydalen, Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Arbeider ved Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Klargjøring for tapping i stålverket, Christiania Spigerverk i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Øse på vei fra ovn til tappin, stålverket i Christiania Spigerverk i Nydalen, siste sesong før stenging i 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Tappehallen i Christiania Spigerverk, 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Støpemaskin i Christiania Spigerverk, Nydalen, 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Valseverket ved Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Valseverket ved Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Valseverket ved Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Jernlageret ved Christiania Spigerverk i siste sesong før nedleggelsen i 1989.
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Christiania Spigerverk sett fra øst mot vest, 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Christiania Spigerverks administrasjonsbygning, 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Akerselva i Nydalen mot Christiania Spigerverk sett fra nord i 1989
(Rettigheter: Rune Aakvik, Oslo Museum)
Lang kamp om arbeidsplasser i tungindustri vs. distriktshensyn og verdifull bytomt
Spigerverket ble fusjonert med Elkem i 1972 og hadde datterselskaper og virksomheter over hele landet. Likevel ble Spigerverket lagt ned i 1989. Oslo kommune trengte nye områder å vokse på, og i Nordlandsbyen Mo i Rana måtte det store jernverket legge om driften etter mange tiår med underskudd. Skrapstål skulle ikke lenger smeltes i Oslo, men sendes til Mo i Rana.
Nedleggelen av Spigerverket førte til store protester. Jern- og metallklubben i Oslo kjempet mot arbeiderne i Mo i Rana. Arbeiderpartiets Oslopolitikere kjempet mot sin egen industriminister. Arbeiderne okkuperte fabrikken, streiket og demonstrerte foran Stortinget. Men kampen om de 700 arbeidsplassene var tapt.
Ny bydel - og fortsatt produksjon
Området ble omgjort til en av byen største nye bydeler for næring, bolig og utdanning. Industriproduksjonen fortsatte også med færre ansatte og på mindre plass - men med nesten like stor produksjon av sluttproduktene spiker, redskaper og armeringsnett som før. Spikerproduksjonens "andre fase" foregikk under et nytt selskap med navnet Christiania Spigerverk. Det var sluttproduksjon som klipping og etterbehandling som foregikk i Nydalen. Stål ble levert fra Sverige og Finland i ruller av trukket tråd. Denne produksjonen tok slutt i 2010. Hallene ble revet for å gi plass til boliger og kontorbygg.
Fortsatt lages det spader, snøskuffer og andre redskaper i en annen av de opprinnelige Spigerverksbygningene. Men de 20 000 som har sitt daglige virke i Nydalen i dag jobber stort sett innen kultur og utdanning, IT eller andre kontorkrevende yrker.
Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum