Tekstilfabrikken Indigo, oppbevaringslager for gull og diamanter, mekanisk verksted og glødelampefabrikk. Fargeriet fra tekstilfabrikken Indigo, som lå her og på den andre siden av elva, slapp ut kjemikalier og fargestoffer som resulterte i at selv rottene i elva her var blå.
Uteserveringen på Blå. Foto: Bjørn Olav Tveit
Indigo er en mørk blå-fiolett farge og var en av de mest eksklusive fargestoffene man fikk tak i på 1850-tallet. Kanskje det inspirerte til navnet Blå? Blått passer jo også godt som navn til en musikk-klubb med fokus på jazz og ”blå toner”.
Det er helt feil! Navnet Blå har ingenting med fargeriet Indigo å gjøre. Navnet er inspirert av Yves Klein, den franske kunstneren og ny-dadaisten – som tok patent på sin egen blåfarge – en dyp blå farge.
Klein mente at blåfargen kunne ”synliggjøre det usynlige”. Det var dette som inspirerte Martin Revheim og Kjell Einar Karlsen da de etablerte klubbscenen Blå. De ville skape en klubb med fokus på jazz, men der ingenting var utelukket. Mantraet for klubben ble ”å synliggjøre det usynlige”.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Yves_Klein