Gjør Akerselva farbar for prammene

For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme".

1937På nyåret 1909 nedsatte formannskapet en komité som skulle ta stilling til en fullstendig kanaliseringen av Akerselva fra havnen til Nedre Foss. Komitéen, som hadde direktøren av Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, Olaf Rustad, som formann, hadde store visjoner om hvordan kanalen burde være. Selskapet så for seg en kanal med22 metersbredde der fire lektere kunne klare å passere hverandre. Lå lekterene fortøyd langs bredden på begge sider, ville det være en12 meterbred ferdselsåre langs midten av elva med en vanndybde på to meter.

Det var imidlertid "automobilen" som endelig skulle komme til å kullkaste planene. I starten var bilen et leketøy for overklassen, men etter hvert begynte man å forstå hvilken nytte bilen kunne ha for godstransporten.

I 1919 kunne direktøren i Akersbanen A/S meddele at interessen for å bygge ut transportnettet langs Akerselva, enten ved kanalisering eller jernbane, var helt falt bort, og "årsaken hertil skulde for en vesentlig del være å søke i auto-mobiltrafikkens utvikling, idet de fleste bruk har innrettet sig på transport med automobiler".

Sam Eydes pakkhus
Ideen om å kanalisere Akerselvas nedre del og gjøre den til en del av Oslo havn hadde blitt lansert flere ganger tidligere. Det mest stynlige beviset i dag er Pakkhus A, bygd av den handlekraftige Sam Eyde, som tok et nytt initiativ i 1903.

Den aktive industrigründeren, best kjent for Norsk Hydro, hadde etablert seg i Oslo da han fikk oppdraget med å bygge den nye Østbanen. Han kom fra Tyskland med ideer om byutvikling etter mønster fra mange europeiske havnebyer: Brede kanaler med frilagerhus - lagre der varer kunne ligge tollfritt til de ble tatt ut og solgt.

Han kjøpte tomter langs Akerlselva, og bygde det første pakkhuset i Christian Kroghs gate 30. Det ble åpnet med stor festivitas i 1903. Kronprinsregenten var med og ble imponert over åtte etasjers varehus med heisekraner og lastedører ut mot Akerselva.

Planene om flere varehus på begge bredder og utvidet og oppmudret elv med steinsatte kaier ble ikke realisert pga. dårlige økonomiske tider. Senere lager- og industrihus i området var tilpasset biltransport. Elva hadde utspilt sin rolle som transportåre. Pakkhus A står fortsatt, tatt i bruk som boliger.

Kilde: Tallak Moland: Hisyorien om Akerelva, kap. 10. REferanse til skriv fra Akerselvakomiteen 1908 og 1909, Oslo Byarkiv.