Vebjørn Tandberg startet Tandbergs Radiofabrikk i Oslo den 25. Januar 1933. Tandberg skulle bli et av norsk elektronikkindustris flaggskip og en av landets mest kjente merkevarer. På sitt største i 1976 hadde fabrikken over 3000 ansatte på syv ulike produksjonssteder i flere land.
Kringkastingens gjennombrudd gir gode tider for radioindustrien
Tandbergs Radiofabrikk så dagens lys samme år som Norsk Rikskringkasting (NRK) ble startet, og det var forsyningen av gode radioapparater og høyttalere til folk flest, samt leveranse av utstyr til NRK som var grunnlaget for radiofabrikken.
1930-årene var gode tider for mange små og store radiofabrikker i Norge. Med NRK slo radioen gjennom som massemedium, og nesten alle husstander skaffet seg radio. Under andre verdenskrig ble radiolytting forbudt, og radioapparatene beslaglagt. Det betydde at radiofabrikkene måtte gå for fullt de første etterkrigsårene for å mette markedet en gang til.
Båndspillere og fjernsyn
Fra fabrikkhallen på Kjelsås (Foto: Scan fra brosjyre)Rundt 1950 begynte radiosalget å dabbe av. Tandbergs Radiofabrikk hadde forberedt seg på dette, og satset stort på utvikling av en høykvalitets lydbåndspiller for hjemmemarkedet. Nedgangen i radiosalget skulle kompenseres ved at folk ville supplere stueradioen sin med båndopptaker, slik at de kunne ta opp sine favorittprogrammer.
Neste store produkt for radioindustrien kom fra slutten av 1950-årene, og slo gjennom for fullt etter 1960. TV ble det nye møbelet for norske hjem etter at NRK startet faste fjernsynssendinger i august 1960. Tandberg lanserte sin første modell i 1958, og fjernsynsproduksjonen førte til ny vekst for selskapet. Etter 1970 ble det også satt i gang utvikling av fargefjernsyn. Samtidig ble det stadig sterkere konkurranse og prispress fra europeiske og asiatiske merker. Det viste seg særlig vanskelig å få lønnsomhet i TV-produksjonen.
Fusjon, nye satsingsområder og konkurs
I 1972 fusjonerte Tandberg med den andre store norske radio- og TV-fabrikken, Radionette. Radionette ble startet av Jan Wessel i 1927, og hadde i 1968 bygd en ny fabrikk i Sandvika. Håpet var at fusjonen skulle styrke de to selskapene slik at produksjonen ble mer rasjonell og lønnsom. En ny fabrikk for fargefjernsyn ble åpnet i Skottland i 1975.
Samtidig startet arbeidet med å etablere enda en gren for Tandberg som kunne gi vekst for fremtiden. 1970-årene sto for sterk vekst og satsing på data, og en norsk dataindustri. Tandbergs industrielle kompetanse skulle nå brukes til å etablere seg som en stor aktør i denne vekstbransjen.
Økonomien i det fusjonerte Tandberg-Radionette-konsernet forble imidlertid svært anstrengt. I 1978 valgte styret å slå selskapet konkurs. Radio- og fjernsynsproduksjonen ble avviklet, mens datasatsingen ble videreført i det nye selskapet Tandberg Data. Flere andre Tandbergselskaper oppsto også i kjølvannet av konkursen, til dels med stor suksess. Etter ti års bobehandling ble konkursboet etter Tandberg gjort opp med overskudd, noe mange tolket som at konkursen var unødvendig.
Til tross for at nye Tandbergselskaper levde videre markerte konkursen en slutt for livsverkene for både Vebjørn Tandberg og Jan Wessel. Tandberg tok sitt eget liv i 1978 etter å ha fått beskjed om å flytte ut av firmaets villa, og dessuten ble bedt om å holde seg unna fabrikken hvor han hadde fortsatt sine jevnlige besøk og samtaler med ansatte etter at han gikk av i 1974. Jan Wessel fikk betalt i aksjer i det nye Tandberg-Radionette-konsernet for sitt selskap Radionette. Hans formue var tilsynelatende tapt etter konkursen, og han døde i 1979.
Lokaler
Foto: NTM / Dag K. Andreassen
Folkets hus på Grünerløkka / Dælenga sto ferdig i 1933. Her fikk Tandberg fabrikklokaler fra 1933 til fabrikken flyttet til større lokaler noen kvartaler unna (Foto: Dag Andreassen / NTM 2006)Ved etableringen i 1933 fikk fabrikken lokaler i Kongens Gate 15, men allerede samme år flyttet den til det nye Folkets Hus i Schleppegrellsgt 32 på Grünerløkka / Dælenga. Etter noen år førte plassbehov til at fabrikken flyttett til et fabrikklokale i en del av Malmøgata 7. 
I den borteste delen av denne bygningen i Malmøgt 7 holdt Tandberg til mellom 1937 og 1951 (Foto: Dag Andreassen / NTM)
På slutten av 1948-tallet startet planleggingen av en ny fabrikk på Kjelsås. Fabrikkbygningen på Kjelsås ble tatt i bruk i 1951, og utvidet flere ganger. I 1958 hadde bedriften 370 ansatte og en omsetning på 18 mill. kr. Tandbergs fabrikk i Fetveien 1 på Kjeller (TR 3) ble tatt i bruk i 1966, og ble etter konkursen overtatt av Oslo Kristne Senter (OKS). I 1974 ble det bygd en fabrikk på Skullerud (TR 4), i Olaf Helsets vei nr. 5. Denne bygningen ble overtatt av Norsk Data i 1978, og bygd ut i flere omganger: den opprinnelige fabrikken ble ombygd til kontorer for Norsk Data, mens nye produksjonshaller ble bygd tilstøtende. Norsk Data gikk konkurs i 1987. Siden ble disse lokalene utleid til divere leietakere.
Fabrikken på Kjelsås ble videreført som Tandberg Data som spesialiserte seg innen dataskjermer og datalagring på magnetbånd (streamere), altså bygd på Tandbergs tradisjonelle kjerneområder fjernsyn og lydbånd. Høyblokka på Kjelsås (TR 2) ble frem til høsten 2006 leid ut til Norsk Institutt for vannforskning (NIVA).
Høsten 2007 flyttet både NIVA og Tandberg Data fra Kjelsås, og fabrikkområdet ble utvikliet til et nytt boligkompleks. Farmasiselskapet Axis Shield kjøpte den eldste delen av fabrikken og innredet den store produksjonshallen til en helt ny og hypermoderne fabrikk for produksjon av avansert prøvetakingsutstyr.