Foto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947
Bygget ved Akerselva før idnustribygget i Nedre Gate 8 ble bygd i 1899. "Norges første kunststøperi" smykket Ernst Poleszynski seg med da han etablerte Christiania Kunst- og Metalstøperi i 1894. Kanskje stemmer det også at han var først med et rent kunststøperi som ikke støpte i jern. Men det ble støpt både kunstgjenstander og flotte ovner i Norge lenge før den tid. Kunststøperiet skulle imidlertid etablere seg som en hovedleverandør av skulpturer og monumenter i hele landet, og også med store oppdrag utenlands. Det er imidlertid i Vigelandsparken vi finner flest av Kunststøperiets statuer.
Fontenen i Vigelandsparken
Fontenen i Vigelandsparken, foto: WikipediaPoleszynski er mest kjent for arbeidet han gjorde for Gustav Vigeland. Flere av Gustav Vigelands skulpturer ble støpt på Kunst og metallstøperiet i Øvre gate 7. Den største jobben Poleszynski gjorde var den store fontenen i Vigelandsparken. Da fontenen var ferdig veide den 16 000 kg. Også en av de mest kjente og fotograferte statuene i Vigelandsparken, "Sinnataggen", ble støpt her. Familien hadde lenge en kopi av Sinnataggen som de kalte "halvbroren".
Det var ikke bare Vigeland som var kunde. Firmaet leverte byster og statuer til mange andre kunder, blant annet Christian Michelsen-statuen i Bergen. I tillegg ble det produsert metallstøpegods av bl.a. bronse og aluminium til med industrielle formål. Aluminiumsproduksjon skulel også vokse frem til en stor industri med utgangspunkt it Kunststøperiet.
Aluminiumsproduksjon
Foto: Oslo Byarkiv
Øvre gate 7 og Nedre Gate 8. Kristiania Kunst- og Metalstøperi med veggreklamer for datterselskapet Il-O-Van i Moss, mai 1936.I 1912 begynte Ernst Poleszynski å lage aluminiumskasseroller. Før 1912 hadde Norge importert aluminiumskasseroller fra utlandet. Kasserollene ble så populære at han måtte leie et kjellerlokale på 300 kvadratmeter i Nedre gate 8 for å få plass til den store produksjonen.
50 øre per time
Bestillingene til aluminiumsfabrikken var økende og fabrikken fikk etterhvert et godt rykte. I løpet av 1. verdenskrig vokste arbeidsbesetningen fra 12 til 20 mann. Til å begynne fikk arbeiderne 50 øre per time. En periode ansatte fabrikken også jenter til granatfabrikasjon. De arbeidet på akkord og kunne tjene opp til 50 kroner i uken, men de hadde bare 30 øre per time.
Flyttet fabrikken til Moss
Etter første verdenskrig begynte fabrikken for fullt med å produsere kjøkkenutstyr som kasseroller, suppeøser og vannøser. De fikk de også bestillinger fra utlandet, blant annet kompass og feltflasker til den russiske hæren, men ikke en eneste ting ble solgt til Tyskland. Etterspørselen av aluminiumsredskaper var stor og Poleszynski ønsket å utvide bedriften. Det viste seg å være vanskelig med lokaler i Oslo og i 1922 kjøpte han derfor et fabrikklokale i Moss. Fabrikken fikk navnet Il-lo-van Aluminiumfabrikker, som senere ble en del av Høyang og til slutt finske Hackman.
Kristiania kunst og metallstøperi - eksisterer i dag
Foto: Aftenposten / Norsk Teknisk Museum, Akerarkivet
Galionsfiguren til M/S Braque, bygd på Akers Mek. for Fred. Olsen, i bakgården i Øvre Gate 7Kunst og metallstøperiet ble igjen i Øvre gate 5 og 7 frem til de 1969 flyttet til Ensjøveien 5. Kristiania Kunst og Metallstøperi eksisterer fortsatt og holder i dag til i Alnafetgata 6 i Oslo. De gangene ”Sinnataggen” har vært stjålet og ødelagt er det fremdeles Kristiania Kunst-og Metallstøperi som reparerer den.
Les mer om Il-O-Van: http://www.industrimuseum.no/bedrifter/ilovan