I de første årene førte selskapet en seig kamp for å få sine produkter innført på det hjemlige marked hvor utenlandske fabrikker hadde vært enerådende i bransjen. Selskapet fikk etter hvert ikke bare et stort innenlandsk salg, men også en betydelig eksport.
Produksjonen omfattet Balata drivremmer og transportremmer i alle dimensjoner, alle slags balata- og guttaperkavarer for teknisk bruk, dessuten ekebarkede lærremmer, råhudsremmer, sy- og slagremmer og tekniske lærartikler.
I fabrikkens garveri ble det fremstilt vachelær, syremlær, skilær, råhuds-krupons og pakningslær. Gummiavdelingen leverte tekniske gummivarer for industrielt beho, gummimatter og løpere, gummipakninger samt radergummi og gummihæler. Atlas-remmen fikk utmerkelser ved flere utstillinger i inn- og utland. Atlas Remme. Statue av Atlas med jordkloden på ryggen, NTM 21377
Industriarkitektur
Den Norske Remfabrikk i Chrisian Kroghsgate 2 ble tegnet av arkitekt Ove Ekman i 1899. Har var utførende arkitekt for en rekke industribedrifter, så som Indigo og Nye Graahs Veveri (1913) lenger opp i Akerselva. Bakbygningen ned mot elva ble bygd ca. 1930, tegnet av Ekmans medarbeider Sverre Knudsen.
Distriktspolitikk og utflytting
Remfabrikken ble på 1960-tallet en av mange som flyttet fra Oslo til nabokommuner i Akershus. For Remfabriken falt valget på Oppegård i Follo. Få år etter etablerte bedriften med støtet fra Distriktenes Utbyggingsfond avdelinger i SIVA-bygg både på Kongsvinger og i Hallingdal.
Denne delen av historien er interessant som eksempel på ekspansjonsbehov og en industripolitikk med tilrettelegging for reetablering i distriktene som gjorde at mange bedrifter flyttet ut av Oslo, og dermed at hovedstaden gradvis etter 1970 mistet sitt preg av industriby.
Skiftende eiere og konserngrupper
Skilt for Den Norske Remfabrik, NTM 21378Selskapet ble på 1980-tallet en del av internasjonale konsern, først overtatt av det svenske gummikonsernet Trelleborg, ca 1985. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Trelleborg Atlas, med Remfabrikkens kjente merke Atlas bevart som en del av firmanavnet. Selskapet hadde da 180 ansatte på Kongsvinger og i Hallingdal. Rundt 1990 het firmaet Trellex Atlas. Siden ble Trelleborg splittet, og gummidelen Trellex Atlas kom under Svedala i 1993. I 2001 ble Svedala kjøpt av finske Metso Minerals.
Under ulike navn holdt den tidligere remfabrikken på Kongsvinger stand som produksjonssted av spesialiserte produkter for transportbånd på flyplasser, i steinknuseverk osv.
Globalisering både før og nå
I 2009 ble bedriftens siste produksjonsavdeling på Kongsvinger lagt ned da de finske eierne ønsket å konsentrere produksjonen på færre anlegg. Denne følgen av omdisponeringer i konsernet i et globalt perspektiv er også en god illustrasjon på hvordan norske industribedrifter i særlig grad etter 1980 inngikk i et større globalt produksjonsnettverk, som ofte – men ikke alltid - har medført utflytting av produksjon.
Bedriftens globale engasjement allerede på tidlig 1900-tall med bl.a. eierskap i gummiplantasjer viser dessuten at det globale perspektivet i industrialiseringen på langt nær er noe nytt fenomen.
Gjenbruk ved Akerselva
Bygningen på Vaterland ble brukt av Norsk Lydskole, startet i 1984 da det ble lov å starte nærradio i Norge. Siden har lyd- og lysteknikere for studio og scene blitt utdannet i den gamle Remfabrikken i Christian Kroghs gate rett ved Akerselva. Skolen ble en del av Westerdals ACT, og flyttet til nye lokaler i 2016.