Kvinnen som kalles Maren var ett av flere tusen ofre i koleraepidemien som herjet Oslo i 1853. Under Ankertorvet og Jackobskirken ble det opprettet en egen kirkegård for de som døde av kolera. Av smittefrykt ble koleralikene begravd dypere enn normalt.  ”Maren” ble liggende i fuktig jord uten noe særlig drenering. I den fuktige jorda ble fettet i kroppen omdannet til voks og mumifisert.

Det finnes protokoller over gravlagte koleralik på Ankerløkken kirkegård fra 1853, men vi vet ikke hvor «Maren i myra» opprinnelig lå eller hvor hun nøyaktig ble funnet, men vi vet at hun ble funnet når kirkegården ble bygget om.