Kolera

Kartutsnitt 1860, Oslo byarkiv

Bøddelknekt Ole Gulbrandsen måtte til Drammen for å piske en fange. Da han kom hjem til Oslo ble han syk og døde noen dager etterpå. Så ble kona syk med høy feber, kramper, oppkast og diaré. En etter en ble beboerne i huset dårlige. Den 6. oktober døde fru Gulbrandsen, Ole Petter og Karen Sophie. Den 10. oktober døde 5-åringen Anne Marie. Madam Ulven og datteren Anne ble også syke, men overlevde. Sju av ni beboere i huset ble smittet. Fem av dem døde i løpet av ti dager. Distriktslege Kraft var ikke i tvil; koleraen hadde brutt ut i Christiania. Over 2000 personer ble angrepet av kolera i 1833; nesten 1200 døde og nesten alle var fra fattige kår.

Fattigmannssykdom
I 1832 kom koleraen til Norge via Drammen. Sykdommen hadde spredt seg fra India til Europa. I dag vet vi at kolerabakterien sprer seg gjennom vann, men datidens legevitenskap manglet kunnskap om hvordan kolera spredte seg, selv om legene forstod at det var en sammenheng mellom dårlig hygiene og kolera. Trange boliger og dårlig hygiene gjorde at pest og smittsomme sykdommer spredte seg raskt i fattige boligstrøk og forsteder.

Den verste epidemien i 1853
Fra juni til november i 1853 ble 2453 mennesker angrepet av kolera, og 1600 døde. På den tiden bodde det 50.000 mennesker i Oslo. Det vil si at nesten 5% av byens befolkning ble rammet.

Smitten startet med en sjømann på Rikshospitalet
Epidemien startet med en sjømann som ble lagt inn på Rikshospitalet med diaré. Smitten spredde seg med vaskevann og ut i vannledningen som rant forbi Rikshospitalet. Vannledningen gikk mot Grensen og ned mot Pipervika. Dermed ble ikke bare fattige, men også rike i større grad rammet i denne epidemien. Nesten en tredel av hele bybefolkningen ble smittet av kolera. Kolera er fortsatt en global trussel. Med jevne mellomrom hører vi om nye kolerautbrudd i verden. Det viktigste tiltaket i kampen mot kolera er tilgang på rent drikkevann og utbygging av kloakkanlegg.

Ankerløkken Gravlund - "kolerakirkegården"
Kirkegårdenes kapasitet ble sprengt og siden man ikke visste hvor smitten kom fra ble det opprettet egne kolera-kirkegårder i forstedene. Ankerløkken ble innrettet som kolerakirkegård i 1833. Bernt Anker overlot dette området til kommunen da koleraepidemien brøt ut. Både i 1833 og i 1853 ble de fleste koleraofrene gravlagt der. Både rike og fattige ble gravlagt der. I dag er det ingen spor etter kolerakirkegården på Ankerløkka.

Bilde fra protokoll over døde 1853. Oslo byarkiv

Kilder og lenker om kolera:

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/generalkart/index.html

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm

gamlewebben/medisinskmuseum/sunn_sjel/kolera.htm
http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th16.html