Grunnen til at Christian Krohg ble en folkehelt og fikk sitt minnesmerke, var at han som stortingsmann fra 1821 til 1828 var den fremste forkjemperen for å forsvare Grunnloven mot kong Karl Johans mange forsøk på å endre den for å skape en tetter union med Sverige. Som leder for konstitusjonskomiteen skrev han innstillingen som gjorde at Stortinget i 1824 forkastet alle forslagene til endringer som ville ha gitt kongen større makt. Det var sikkert ikke tilfeldig at innstillingen ble datert 17. mai 1824 – tiårsdagen for Grunnloven.

Det gikk derimot ikke så bra med lovarbeidet, for han hadde påtatt seg en oppgave som aldri ble fullført – hverken av ham eller noen annen. Han ble forbigått da han søkte stillinger som dommer i Trondheim og i Høyesterett. Da han stadig oversatt fristene for å levere utkast til ny kriminallov, utnevnte regjeringen i 1828 en helt ny kommisjon til å overta arbeidet. Ydmykelsen ble for tung å bære, og han tok sitt eget liv. Men hans død ble en vekker for nasjonen, som innså hva han hadde betydd som Grunnlovens vokter. Det ble samlet inn penger til en minnestøtte som ble avduket 17. mai 1833 med tusenvis av mennesker til stede.

Begivenheten skjedde ikke uten politisk uro, for striden om 17. mai hadde rast i mange år. Karl Johan forbød feiringen i 1828, og i 1829 førte ulovlig feiring til det berømte Torvslaget. Også i 1833 var 17. mai en omstridt dag, og i komiteen som skulle foreberede avsløringen var det uenighet. Men endelig kunne det få dager på forhånd kunngjøres at Krohg skulle hedres på grunnlovsdagen. Henrik Wergeland holdt minnetalen, og i årene som fulgte ble Krohgstøtten stedet hvor hovedstaden feiret 17. mai, inntil barnetogene ble midtpunkt i feiringen etter 1870.