Til 1859 var Akerselva grense mellom byen og landet, mellom Christiania og Aker. Det året ble grensen skjøvet lenger østover på Akers bekostning, men det var bøndene i Aker glade for. Det var de som hadde ivret for byutvidelse for å slippe sosiale utgifter til den voksende befolkningen langs elva.
I 1837 ble det kommunalt selvstyre i landet gjennom formannskapslovene. Da ble også Aker et selvstyrt herred med et formannskap valgt av innbyggere med stemmerett. De fleste var bønder, og ingen var kvinner. Aker trengte også et eget herredshus, og det ble det råd til etter 1850. Herredet valgte å reise sin administrasjonsbygning så nær bygrensen som mulig, for kontakten med byen og statsmyndighetene var viktig. Tomten fant de ved Nybrua fra 1827, som var blitt hovedinnfartsveien til byen og forbandt Trondhjemsveien med Storgata. Herredshuset på Trondheimsveien 3 var et samarbeidsprosjekt mellom Sparebanken og kommunen, og det sto ferdig i 1853. Sparebanken var byggherre, og kommunen leide lokaler for herredsstyret og kontorplass for ordfører, kasserer og andre tjenestemenn. De første årene lå herredshuset i Aker, men fra 1859, lå det i Christiania. Og der ble det liggende – og enda mer sentralt i byen etter nok en byutvidelse i 1878, helt til hele hele Aker ble en del av Oslo i 1948.
Akers Sparebank fikk et nytt stort tilbygg i 1883, en toetasjes pusset teglbygning hvor også kommunen kunne få mer plass til sin voksende administrasjon. Kommunens plassmangel førte mot slutten av 1800-tallet til ønsket om å kjøpe hele Sparebankens eiendom, men kommunen valgte å fortsette som leieboer.
Den fikk enda bedre plass da Sparebanken oppførte sin tredje bygning på nabotomten nr. 1, med fasade mot elva. Det er et enda mer påkostet byggverk med fasade av rødbrun sandstein. Begge disse bygningene eksisterer fremdeles, men det eldste bank- og herredshuset bakenfor ble revet da Aker kommune oppførte sitt siste store herredshus på bakre del av tomten, mot Heimdalsgata.
Det nye herredshuset i 8 etasjer med teglkledde fasader sto ferdig i 1941 og var tegnet av kommunearkitekt Greve. Det var bare første byggetrinn i et storstilt planlagt anlegg som etterhvert skulle fylle hele kvartalet. Mot Trondheimsveien og elva skulle det komme en utvidelse med et tårnbygg på hele 16 etasjer, og med en vakker park langs elvebredden.
Men dette ble det ikke noe av. 1. januar 1948 ble Aker tvunget til å slå seg sammen med Oslo, og herredshuset ble kontorer for Oslo kommune. I mange tiår var det byplankontoret som holdt til her.