Hønse-Lovisas hus

Hønse-Lovisas hus har fått sitt navn etter en skikkelse i Oskar Braatens skuespill "Ungen" fra 1911. Hønse-Lovisa er en modig og generøs kvinne som tar seg av barna til jentene som arbeidet på fabrikkene langs elva. Huset ble sannsynligvis satt opp som sagmesterbolig omkring 1800, og har vært både bolig for mestre og arbeidere, lager og butikk. I falleferdig tilstand ble den tatt i bruk av kunststudenter før en forfatter satte huset i stand i samarbeid med kommunen. I dag drives stedet som en liten kulturkafé hvor historie møter diktning og samtidskunst.

Foto: Dag Andreassen, NTM
Det som i dag kalles Hønse-Lovisas hus ble trolig satt opp rundt 1800 som bolig for sagmesteren på Monsesaga. Huset er på mange måter typisk for de mange små trehusene som ble satt opp rundt sagene, møllene og etter hvert fabrikkene langs Akerselva.

Husene kunne ha mange ulike funksjoner til ulike tider, og det har også dette huset hatt. Før industrien kom var det særlig sagbrukene som dominerte ved elva. Det lå flere sager i fossefallene ved Beierbrua. Noen av dem tilhørte familien Monsen/Matiesen på Linderud gård og ble derfor kalt Monsesagene. De drev sagbruksvirksomhet her frem til 1835.

I 1846 ble saga og den lille mesterboligen kjøpt av Christiania Tugthus og tilknyttet en kledesstampe. I en stampemølle ble vannkraften brukt til å løfte treklubber som banket eller stampet tekstiler, bark og eller annet som skulle knuses eller gjøres mykt. På tukthuset, datidens fengsel, i Storgata, vevet fangene bl.a. ullstoffer som ble brakt opp hit for å toves til tett varmt vadmel i stampemølla. Stampemester Engelbreckt Colberg og hans tyskfødte kone Maren Dorthea bodde i huset sammen med en møllearbeider og hans familie.

Virksomheten opphørte en gang på 1860-70-tallet. Da ble huset brukt til arbeiderbolig, siden til lager og annet som de omkringliggende fabrikkene hadde behov for. I adressebøker for Kristiania og Aker på begynnelsen av 1900-tallet finner vi så at leietaker er Madam Kaisa Olsen. Hun drev med frukt og småhandel en stund utover på 1900-tallet.

I 1936 flyttet Harald Johansen og hans familie inn. De bodde her helt frem til slutten av 1960 tallet. Fra 1971 til 1978 var det unge kunststudenter som fant husly i det da forfalne lille trehuset ved fossen, før forfatteren Sigbjørn Hølmebakk flyttet inn med en kontrakt med byantikvaren og Oslo kommune om å sette huset i stand. Bydel Sagene omgjorde huset til et kulturhus for nærområdet i 1993.