Barn var god og ettertraktet arbeidskraft i fabrikkene, særlig i tobakksindustrien, fyrstrikkfabrikkene og i tekstilindustrien, men også i verksteder og jernvareproduksjon som spikerfabrikkene.

Barn var fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Dessuten var de billig arbeidskraft. En landsoversikt fra 1878 viser at i noen grener av industrien utgjorde barn en meget stor andel av arbeidsstokken. 45 % i tobakksindustrien, 30 % i fyrstikkfabrikkene, og på fotografier over de ansatte ved tekstilfabrikker som Nydalen Compagnie og Seilduksfabrikken, er også store barneflokker i møkkete arbeidsantrekk stilt opp.

En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av almuseskolenes elever hadde jobb utenom skolen. Så mange som 3 av 5 barn mellom  12 og 14 hadde mer elelr mindre fast arbeid. Det fantes ingen lover på det tidspunkt som regulerte barns arbeid, annet enn at de måtte delta på pliktig skolegang, som det ble stadig litt mer av utover på 1800-tallet.

Barns deltakelse i arbeidslivet kunne være en økonomisk nødvendighet for mange dårlig stilte familier, men fungerte også som sosialisering inn i arbeiderklassen og voksenlivet. Arbeidsdagen ble også brutt opp med stadig lengre obligatoriske skoledager.  

Barnearbeiderne selv kunne oppleve situasjonen annerledes enn vi kanskje ville forvente med våre dagers briller på. Intervjuer med arbeidere i bl.a. tobakksindustrien, som startet sine yrkesliv i 9-10-års alder, viser at mange barn opplevde fabrikklivet som positivt. Flere forteller at de grudde seg til skolen, hvor de ikke følte at de dugde, men ble kjeftet på av lærere og tvunget til faglige utfordringer de ikke mestret eller var interesserte i. Tilsvarende gledet de seg til feriene, for da kunne de arbeide heltid i fabrikken med oppgaver de mestret, tjene mer penger til seg selv og familien, og være sammen med kameratene.

Positive opplevelser som dette skal likevel ikke brukes til å skjønnmale situasjonen eller bagatellisere barnearbeid. Også i samtiden var bekymringen stor for grov utnyttelse av barnearbeidere. Det var mange i samtiden som bekymret seg for at barn måtte arbeide for lenge og under for dårlige forhold som som lange arbiedsdager, omgang med farlige og ubeskyttede maskiner, sterk støy og larm, hardt fysisk eller monotont arbeid osv. Mange barn arbeidet også nattskift for å kompensere for tvungen skolegang på dagtid. De kunne da måtte gå rett fra jobb til skolen.

Slike forhold ble påtalt og motarbeidet, men først i 1892 kom det lovbeskyttelse for barn i industrien. Den forbød barn under 12 år å arbeide i fabrikk, og barn mellom 12 og 14 fikk "bare" arbeide 6 timer om dagen, utenom skole. Det ble også forbudt med nattarbeid for alle under 18 år.

Kilde: Andreassen, Stein-Arne (red): Bak maskinene, under fanene : arbeidsfolk i byen for hundre år siden, Tiden, 1979