Vøyen - hjertet midt i Akerselva

Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.

Foto: NTM C 22609
Etter original fra 1857Vøyen er et gammelt norsk ord for å vade. Altså betyr dette at her et sted ved elva kunne krysse den ellers så dype, strie og brede elva. Vøyen var også navnet på en av de eldste gårdene, eid av Nonneseterkloster. Den ble til bymark i 1629, og senere delt i de tre byløkkene Vøienvolden og Øvre- og Nedre Vøien. Løkkene var jordbruksland som ble knyttet direkte til bygårder i Christiania og deres eiere.

På begge sidene av Vøienfallene, og flere steder underveis, ble det tatt ut kraft til drift av møller og sager. På 1700-tallet var det sagene som dominerte i Akersela. Produksjon av planker av tømmer særlig fra Nordmarka var en stor eksportnæring som ga gode inntekter til skogeiere og statskassa, og til byens handelsborgere som eide fallrettigheter og sager ved Akerselva. De kraftigste fossene ga de mest lønnsomme sagene, og ved Vøienfallene var det plass til fire sager. Området rundt Beierbrua ble et senter for sagbruksproduksjonen, men kraften ble også brukt til kornmøller, barkestamper, tekstilstamper og papirmølle. Papirmølla fra 1736 til handelshuset Collet & Leuch, som også drev to av sagene her, står fortsatt som et minne om denne tidlige industrien.

Foto: NTM / Fredrik Oftebro
De mest dominerende industribygningene ved Vøienfossen vi kan se i dag er Nedre Vøien Spinneri som Knud Graah startet i 1846 på vestbredden nedenfor Beierbrua, og Hjula Veveri fra 1855 som ble startet av Halvor Schau ved Hjulafossen, som den øverste delen av Vøienfallene het. Dette var store og solide bygninger signert arkitekt og sivilingeniør Oluf Roll. De to store tekstilfabrikken ga på det meste arbeid til 1000 arbeidere. De fleste av dem var kvinner. De fartet til og fra fabrikken i Sagveien og Maridalsveien, eller fra østkanten over Beierbrua - fabrikkjentenes bru.

På østsiden av elva nedenfor Vøyenfossen skjøt det også opp tett med mindre teglsteinsbygninger hvor virksomheter som Foss spinneri, Foss Bryggeri, Norsk Hesteskosømfabrik og en rekke mindre virksomheter holdt hus. Alle disse ble revet på 1960-tallet for å gi plass til park og nye OBOS-blokker i opptil 19 etasjer. ”En omfattende ansiktsløftning ved Akerselven”, lød dommen da. Det var også tenkt å gi vestsiden samme ansiktsløftning ved å rive Hjula og Graah.

Da Hjula Veveri ble totalskadet av brann i 1971 kunne veien vært kort til gjennomføring av riveplanene, men da hadde helt andre tanker om vern og blikk for verdien i den gamle industriarkitekturen slått rot. Entreprenøren Terje Wiggo Nielsen samarbeidet godt med Byantikvaren i rehabilitering av både på Hjula og Graah, og viste vei for bruk og av gamle industribygg på en måte som ivaretok både historien og nye behov. Spinneriet ble på 1980-tallet kjent for Oslofolk som Mølla, etter at italieneren Gino Valente hadde startet en populær restaurant og nattklubb i den gamle spinneribygningen.

I 1988 ble Mølla landskjent som studio for ukentlige livesendinger for det nystartede TV Norge, med Halvard Flatland som bebartet vert for gameshowet "Casino". Også Hjula fikk nye beboere, og tiltrakk seg særlig arkitektkontorer.

Ved Vøyenbrua lå byens første offentlige drikkevannsinntak fra tidlig på 1600-tallet. Via uthulte trestokker ble reint vann ført til både festningen og til vannposter i byen. Vøyen har nok alltid vært et viktig knutepunkt, et veiskille, og et sted for å krysse elva, men dagens Vøyenbru ble bygd så seint som i 1949/50, og fikk navnet sitt i 1951.