Men fortsatt er elva sårbar. Så sent som i desember 2012 ble førte et uhell til at et stort utslipp av fyringsolje fant veien til elva gjennom avløpssystemene. Likevel har elva trolig ikke vært renere og med full av liv på over 150 år enn i dag.

Når elva var som verst er ikke så godt å si. I et intervju i Arbeiderbladet i 1959 minnes en parkarbeider vannkvaliteten i Akerselva i sin barndom ved begynnelsen av århundret. Hun husket elva som mye bedre enn vi kan få inntrykk av i samtidens klager. Muligens er det gylne barndomsminner, men også kan det si noe om at forurensingen hadde blitt verre mellom 1900 og 1950: 

"Margit Eriksen som arbeider i Parkvesenet, har levd mellom Nybrua og Hausmannsbrua hele sitt liv. Hun kjenner Akerselva bedre enn noen.  Akk ja,- det var noe annet da jeg var jentunge, sier hun. Da badet vi i elva. Vannet var klart som krystall. Det har nok forandret seg på disse 56 årene, ja.
-Var det kanskje fisk her også?
Nei, fisk kan jeg aldri huske vi så, men det vrimlet av igler. Det var dem vi tjente penger på da vi var små. Vi stakk beina ut i elva, og så kom iglene og sugde seg fast. De kunne være så lange som handa mi. Så fløy vi opp til en iglekone og fikk et par ører for fangsten, og så blei det knekk! Vi fikk tre knekk for to øre på den tida.
-Men nå har De vel liten lyst til å bade i Akerselva?
Margit Eriksen tar et overblikk over den brune boblende suppa som driver forbi.
Nei frivillig går jeg ikke uti, sier hun. Men jeg datt ut fra motorbåten min her et år, og da gikk jeg rett i bryggerhuset og vrengte av meg hvert eneste plagg. Klærne lå fjorten dager i salmiakkvann før lukta var borte…