Sagene fikk navn etter sagbrukene som lå ved alle fossene i elva, og her utnyttet også den tidlige industrien fossekraften.Lave trehus med bakhager og uthus forteller om en eldre boligkultur der næring og bolig ofte gikk i ett. En stor del av befolkningen hadde opprinnelig tilknytning til Aker eller «dalstroka innafor». Her i strøket kunne folk fortsette å drive håndverk, dyrke nyttevekster og holde husdyr, ved siden av lønnet arbeid ved elva.

I 1859 kom en utvidelse av byens grenser, og forstaden Sagene ble innlemmet i Christiania kommune. I og med byutvidelsen ble murtvangen innført i dette området, det vil si at nye hus strengt tatt måtte oppføres i mur. Slik sett kan man relativt enkelt foreta en grovdatering; trehusene du ser er fra tida før 1859. Med mindre de er en del av byfornyelsen på 1980-tallet!

Det var kanskje små og trange kår, men likevel menneskelige dimensjoner over det hele. På 1970-tallet var strøket dømt til «sanering», men takket være ildsjeler i velforeninger, Fortidsminneforeningen og Oslo Bys Vel  fikk mange av husene stå som tidsvitner.