Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
Christiania Spigerverk (I)
Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området. -
Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted
Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år. -
Eidsfos verk
Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet. -
Fritzøe verk
Området ved Farriselva var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. -
Kristiania Kunst - og Metallstøberi
Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912. -
Legeringsverket
Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå. -
Norsk Jernverk A/S
A/S Norsk Jernverk i Mo i Rana ble etablert som statsbedrift av Stortinget i 1946 for å gjøre Norge mer selvforsynt av stål, utnytte norsk vannkraft og jernmalm til eksport og styrke næringslivet i Nord-Norge. Det var ventet at tysk stålindustri ville bli liggende brakk lenge etter krigen, og at kull ville forbli så høyt priset at elektrisk kraft i stålverk ville gi norsk fordel. Tilgang på jernmalm fra lokale gruver og norsk teknologi i elektrostålovnene var også ventet å gi fordel. Ingen av disse forventningene ble innfridd, og Norsk Jernverk slet økonomisk det meste av sin levetid. Stortinget vedtok den 9. juni 1988 å avvikle statens eierskap i A/S Norsk Jernverk, som ledd i en omfattende omstilling av den statseide industrien i Mo i Rana. Råjernverket og koksverket ble nedlagt, men jernverkets anlegg og energiproduksjon ble overtatt av Mo Industripark, eid av bl.a. lokal bank og Rana kommune. Ulike produksjoner ble videreført av private selskaper, bl.a. skrapstålsmelting, fesil-produksjon, valseverk osv. -
Strømmens Værksted og Strømmen Staal
Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.