Norsk Fjærfabrik

Aktieselskapet Norsk Fjærfabrik ble startet i 1929 med dr.ing Bjørn B. Bjørnson som direktør. Fabrikken hadde avdelinger i Fredrikstad og Langesund. Den gikk konkurs i 1991.

Flufoto ca. 1936 (Ingressbilde)

Fjærfabrikken på Rodeløkken ca. 1936, med Fellesmeieriet under oppføring i venstre bildekant. Nede til høyre sees taket til Gulowsens Motorfabrikk.

Bjørn B. Bjørnson (1899-1986) var forfatter Bjørnstjerne Bjørnsons sønnesønn. Han hadde tysk ingeniørutdannelse med doktorgrad i kjemi fra Stuttgart i 1926.

Kort tid etter hjemkomst til Oslo startet han den mest moderne fabrikk i Norge for industriell bearbeidelse av dun og fjær til dyner, puter og møbler.

Det ble bygd fabrikk med kontor og lager i Gøteborrgata 33, rett ved Fellesmeieriet. Her kunne 250 000 kg fjær og dun bearbeides årlig (Hvilket blir et stort volum...).

I 1938 hadde bedriften 60 arbeidere og 12 funksjonærer.

I 1949 ble det etablert en avdeling i Fredrikstad, som ble nedlagt i 1982.

I 1966 ble det etablert en avdeling i Langesund, der Bjørnson hadde flyttet og også etablert pelsdyrfarm. Denne avdelingen var i drift helt til selskapets konkurs i 1991. Bygningen ble senere ungdomsklubb ("Fjæra") og kunstnersenter.

Bjørnson døden i 1986. Kort tid etter ble bedriften solgt til investoren Svend Rommerud. Han satset uten hell på å eksportere dundyner til USA, bl.a. med støtte fra Eksportrådet. Fjærfabrikken ble også lagt inn som datterselskap i et konsern som også foretok en rekke risikable investeringer i bl.a. hotell og reiseliv. Totalt ble økonomien svekket, også for Fjærfabrikken. Fabrikken i Langesund ble lagt ned først, mens Oslofabrikken var truet. 

Midt oppe i alt dette brant farbikken på Rodeløkken, og alt grunnlag for videre drift forsvant. Selskapet ble begjært konkurs og de siste ca. 40 ansatte mistet jobben. Varemerket Norsk Fjærfabrikk ble solgt til en dansk produsent.

Den gamle fabrikken på Rodeløkken ble etter 1995 revet og erstattet av boliger.

Grunnlagt: 1929

Avviklet: 1991

Antall ansatte: 72 (1938)

Adresse: Gøteborggata 33

Kilde: Oslos erhvervsliv 1838-1938 / Aftenposten arkiv / Dagens Næringsliv 1991