Moss Verft

Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert.

Moss verft (Ingressbilde)

Moss verft i juli 1968

Teatermaler Jens Wangs presentasjon av Moss Verft for jubileumsutstillingen i 1914.Foto: Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Norsk Teknisk Museum
Teatermaler Jens Wangs presentasjon av Moss Verft for jubileumsutstillingen i 1914.
Historien om Moss Verft fortelles oftest med start i 1870, da "Vogteværven" J. & J. H. Vogt, Moss Skibsværft, ble startet. Det hadde naturlig nok vært både reparasjon og skipsbygging flere steder i fjordbyen Moss også før det, men det moderne skipsveftet vokste fram av "Værven" - som også ble det lokale navnet på verftet opp gjennom skiftende eierkonstellasjoner og offisielle navn - Moss Rosenberg Verft som det siste, etter fusjon med Rosenberg i Stavanger i 1970.

Seil, damp og motor

Skipsbyggingen Hadsel bygd for Vesteraalske i 1940, tjente bl.a. som nødhurtigrute under krigenFoto: Østfoldmuseene. Ukjent fotograf, utlånt av Knut H.Næss <br>Foto: Østfoldmuseene. Ukjent fotograf, utlånt av Knut H.Næss
Hadsel bygd for Vesteraalske i 1940, tjente bl.a. som nødhurtigrute under krigen
i Moss omfattet seilskuter og dampskip av ulik størrelse. Etter 1945, da Norge hadde stort behov for tonnasje både som erstatning av tapte skip og etterslep på vedlikehold og nybygg som følge av 2 Verdenskrig, og som følge av ekspansjon i ulike næringer. For Moss ble både hvalfangstekspansjonen på 1950-tallet og oljeindustrien etter 1970 viktige.

Det var likevel tradisjonelle motorskip for passasjertrafikk i kystrute og lasteskip som etablerte Moss Verft som et av landets ledende. Etter at Kværner kjøpte verftet i 1962 ble den skipstekniske kompetansen utviklet i tett samarbeid med Kværner i Oslo som igjen hadde tette forbinmdelser med utviklingmiljøene på NTH. Dette førte til at det skjedde banebrytende teknologiutvikling ved Moss verft, hvorav tank-konstruksjoner for kjemilalier og flyetnde gass (LNG) er de mest kjente. Over 50 av de nær 200 byggenumrene ved verftet var LNG- eller kjemikalieskip.

Verftet midt i Moss ekspanderte stadig. I 1970 hadde det to beddinger for skip på hhv 25000 dwt og 10000 dwt. Tre kraner med 50 tonns løftekapasitet betjente bessingene, og inne i den store sveisehallen på 4000 kvm. var det også to kraner som kunne løfte 50 tonn hver.  

LNG-tankerne

Kuletanker på plass. Foto: Arvid K. Gromholt<br>Foto: Arvid K. Gromholt
Kuletanker på plass.
De spesialdesignede kuleformede tankene for transport av gass med så lav temperatur (-160 grader) at den blir flytende - såkalt LNG (liquid natural gas)- regnes ofte blant de fremste innovasjonene her til lands.

Utviklingen av skipstypen var et stort teknologisk løft for Kværner-konsernet med alle dets verft, og utviklingsavdelingen ved "moderavdelingen" i Lodalen i Oslo. Her måtte det blal. utvikles nye sveisemetoder tilpasset materialet og formen i kuletankerne.

For Kværnerverftene både i Norge og etter hvert i utlandet betydde ekspertisen og det teknologiske forspranget at en stor andel av ordrene for verdens gass- og kjemilalietankflåte gikk til Kværner. Så sent som i 2003 var halvparten av vedrens gasstankerflåte av Moss Rosenberg-typen, enten bygd ved eller lisensiert av Kværnerverft.

Slutt for skipsbygging 

De høyt spesialiserte skipene fortsatte å finne kunder inn i 1980-årene. Det hører riktignok med i bildet at Kværnes selv ble en stor tankreder med parter i byggeprosjektene. Tre søsterskip av verdens mest avanserte kombinasjonstankere kom likevel i rask rekkefølge etter 1981, bestilt av et finsk rederi. I 1983 kunne et fjerde skip av samme type noteres i ordreboken til full jubel over nok et års sikret sysselsetting.

I 1985 begynte varsellampene å blinke for Kværners norske verft. At overskuddsforetaket Moss Verft ble fusjonert med Kværner-verstingen Fredrikstad Mekaniske i 1985 dempet ikke pessimismen. På denne tiden var det stor ordretørke på verdensmarkedet for skip, noe hele den norske verftsindustrien merket. Nesten alle de klassiske norske verftene forsvant i løpet av 1980-årene.

Siste skip fra Moss: Bil- og togfergen Øresund fra 1986 som Wolin i Polen fra 2007.Siste skip fra Moss: Bil- og togfergen Øresund fra 1986 som Wolin i Polen fra 2007.Høsten 1986 var ordrebøkene tomme også i Moss, og 700 arbeidere ble permittert. Noen ble overført til Fredrikstad, men stort sett var det lediggang. Jernbanefergen "Øresund" ble det siste skipet som forlot beddingen i Moss, og det med tap på nesten 65 millioner kroner. Kværner fortsatte virksomheten på deler av området, men da mer som underleveranser til industri- og offshorekontrakter i Kværnersystemet.

 Les mer om dokumentasjonsprosjektet Moss Verft på Arbeidsarven

 

Grunnlagt: 1870

Avviklet: 1986

Antall ansatte: 1100 (1975)

Adresse: Værftsgata, Moss