Hoff Norske Potetindustrier

Poteten har vært et sentralt næringsmiddel i Norge siden 1700-tallet. I tillegg til det daglige forbruket av denne lettvokste knollen i husholdet, var den tidlig også brukt som råvare i spritproduksjon. Potetmel ble et viktig industriprodukt som økte industrialiseringen, og utviklingen etter 1960 har gått mot stadig flere industrifremstilte potetprodukter. I 1994 samlet 4000 potetprodusenter seg i ett felles industrisamvirke: Norske Potetindustrier som tok i bruk merket Hoff.

Hoff Gjøvik (Ingressbilde)

Potetindustriens hovedkontor og fabrikk på Gjøvik, 2008

Potetmelfabrikkenes Salgskontor ble konstituert i 1941. I 1982 slo denne organisasjonen seg sammen med Brennerienes Forening og dannet Norske Potetindustrier. Noen år senere, i 1994, slo de lokale brennerier og potetmelfabrikker seg sammen med sin fellesorganisasjon, og dannet det som i dag er HOFF SA.

Utviklingen av industriproduker med potet som råvare har vært avgjørende i en lang periode der daglig konsum av potet i hushodningene har sunket til fordel for bl.a. ris og pasta. Tidlig på 1960-tallet ble produksjonen av tørket potetmos satt igang, mens pommes frites-produksjonen ble startet opp rundt 1970.

Totalt har virksomheten nå rundt 100 produkter og varianter i sortimentsporteføljen. De fire fabrikkene sysselsetter over 200 mennesker, og selskapet er landets største potetforedlingsbedrift. Over en tredjedel av landets potetproduksjon leveres til Hoff.

Holmen Brænderi

Brenneribygningen. Brenneriet lå til høyre i bygningen og mineralvannfabrikken i venstre bygningsdel.Foto: Mjøsmuseet<br>Foto: Mjøsmuseet
Brenneribygningen. Brenneriet lå til høyre i bygningen og mineralvannfabrikken i venstre bygningsdel.
Holmen Brænderi på Gjøvik er en hovedkjerne i det som i dag er Hoff (Norske Potetindustrier). Brenneriet startet i 1854 da bønder fra Vardal, Østre og Vestre Toten, Nes og Ringsaker samlet seg for å danne et andelslag og legge et potetbreneri til Holmen, en plass under storgården Hunn.

Driften kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter. Holmen var først et rent potetbrenneri, men virksomheten ble snart utvidet med et oksefjøs. På det meste var det 300 dyr på båsen. Oksene ble foret med den næringsrike dranken fra brenneriet. Det ble også bygget ny mølle som brant i 1882. Da ble det oppført ny mursteinsmølle med 6 kverner. Den står fremdeles, men har fått nye funksjoner.

Brenneriet rommer i dag bl.a. Vitensenteret InnlandetFoto: Øyvind Holmstad / wikimedia<br>Foto: Øyvind Holmstad / wikimedia
Brenneriet rommer i dag bl.a. Vitensenteret Innlandet
Nye aksjonærer dannet AS Holmen Brænderi i 1902. Virksomheten ble utvidet med Gjøvik Mineralvandsfabrik. Bygningsmassen ble samtidig utvidet med potetmelsfabrikk og noe senere med et potettørkeri. I 1928 startet også produksjon og omsetning av øl. Da Vinmonopolet kom i 1922, fortsatte Holmen å produsere råsprit, mens Vinmonopolet foredlet den videre.  I 1946 ble administrasjonsbolig oppført nord for brenneriet.

I 1963 flyttet produksjon av potetmos til Mjøsstranda, og spritproduksjon og annen virksomhet kom etter i 1967. Norsk Potetindustri overtok firmaet i 1982 og endret navnet til Hoff Norsk Potetindustri i 2001. De gamle lokaler stod tomme i mange år. På 1990-tallet startet imidlertid her et nytt Gjøvik Glassverk opp. Innlandets Vitensenter AS ble stiftet i 2003 og offisielt åpnet i Holmen i 2007. I begynnelsen av 2007 flyttet også administrasjonen av Mjøsmuseet på Gjøvik fra Kauffeldtgården til lokalene.

Tekst: Mjøsmuseet

Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk

Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk, BrumunddalFoto: Fotograf Normann / Domkirkeodden <br>Foto: Fotograf Normann / Domkirkeodden
Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk, Brumunddal
Brumunddal PotetmelfabrikkFoto: Normann / Domkirkeodden<br>Foto: Normann / Domkirkeodden
Brumunddal Potetmelfabrikk
Brumunddal var et lite tettsted som opplevde industrell vekst etter at jernbanen kom til bygda i 1894. Helmer Huseby var en gründer som først startet meieri i 1898. Han fikk bygget sidespor til jernbanen, og sendte melk til Oslo. Han tok også initiativet til å bygge Brumunddal Potetmelfabrikk. Den sto ferdig i 1907.

Potetmelfabrikken ble innlemmet i Norske Potetindustrier i 1994, og er pr. 2015 ett av fire eksisterende fabrikkanlegg i potetprodusentsamvitket Hoff AL.

 

Sundnes Brenneri, Inderøy

Sundnes brenneri - Potetindustrier på InderøyFoto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum <br>Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sundnes brenneri - Potetindustrier på Inderøy
Sundnes Brenenri er et av de eldste spritproduksjonsanleggene i Trøndelag. Det ble startet i 1844 under Sundnes Gård. I 1912 ble brenneriet kjøpt av et konsortium av lokale bønder. Under forbudstiden i 1922 ble spritproduksjonen erstattet av potetmelproduksjon. Produksjon av råsprit til videreforedling i Vinmonopilet ble siden gjenoptatt, sammen med annen industriell foredling av potet.

Anlegget ble beholdt som et av produksjonsanleggene i det landsdekkende Norske Potetindustrier da det ble atblert gjennom sa¨mmenslutninger i 1994.

Hoff Norske Potetindustrier på Jæren

Brosjyre fra ca. 1936Foto: Jæren Potetmjølfabrikk 75 år<br>Foto: Jæren Potetmjølfabrikk 75 år
Brosjyre fra ca. 1936
Jæren er som et tyngdepunkt i landets potetproduksjon også et naturlig sted for industriell bearbeiding av potet. Potetmelfabrikken på Klepp ble etablert i 1898 av Stavanger-gründeren Svend Mauritzen som Jærens Andels Potetmelfabrik på Klepp stasjon, som hadde blitt et knutepunkt i den moderne kommunikasjonen mellom Stavanger og Jæren med Jærbanens åpning i 1878. I 1915 ble potetmelfabrikken solgt til bøndene som leverte råstoffet, og organisert som et andelslag.

Potetmel var hovedproduktet på Klepp frem til toppåret 1978 da det ble produsert 2900 tonn potetmel av lokale råvarer. Etter 1980 startet også pakking av matpoteter, etter 1990 også vasking, skrelling og forvelling.

Potetmelfabrikken midt i bidet, meieriet i bakgrunnen, Klepp stasjon ved FrøylandsvatnetFoto: Jæren Potetmjølfabrikk 75 år<br>Foto: Jæren Potetmjølfabrikk 75 år
Potetmelfabrikken midt i bidet, meieriet i bakgrunnen, Klepp stasjon ved Frøylandsvatnet
Da Hoff Norske Potetindustrier, da dette ble etablert som landsdekkende samvirke i 1994 ble også fabrikken på Klepp inkludert og beholdt som produksjonsanlegg.

Klepp-anlegget ble likevel nedleggingstruet i 2004 da Hoff slet med lønnsomheten. Den lille produksjonen med 30 ansatte fokusert på vasking og varmebehandling av potet til videreforedling i industri og storkjøkken kunne lett flyttes til Gjøvik. Den tradisjonsrike fabrikken på Jæren holdt imidlertid stand, og er forstatt ett av fire Hoff-produksjonsanlegg, med potetmel og ferdigpotet som hovedprodukt.

Grunnlagt: 1982

Antall ansatte: 230 (2015)

Adresse: Bryggevn 3-5, Gjøvik / Brumunddal / Inderøy / Klepp

Kilde: www.hoff.no / wikipedia / aftenposten arkiv